Været er heller ikke slik det burde være for å muntre en opp. Kanskje det hjelper med litt traktekaffe? As if. Det jeg trenger nå er mer ferie, for den som er over har vært altfor kort og hatt altfor lite innhold. Ikke har jeg blitt myndig iløpet av den heller. Jeg håper ikke vi skal ha musikkhistorie idag. Da **** *** ****.

Så, ja. Det ble et kort innlegg.

«It’s different them last two albums didn’t count

Encore I was on drugs, Relapse I was flushing em out

I’ve come up to make it up to you no more fucking around

I’ve got something to prove to fans I feel like i let em down

So please accept my apology I finally feel like im back to normal

Let me formally reintroduce myself to you for those of you who dont know

The new mes back to the old me and homie I don’t show no

Signs of slowin up, pullin up, blowin up, all over no mo»

Jeg starter nå på mitt siste år på musikklinjen på videregående, og jeg er da følgelig over middels glad i musikk, og favorittbandet er og blir AC/DC. Når det er sagt er jeg svært allsidig, og av den oppfatning at bra musikk er bra musikk, uavhengig av sjanger. Derfor har jeg som mange andre musikkinteresserte et svært godt forhold til de gamle utgivelsene til Eminem –– den eneste rapperen som har noe for seg –– og den desidert mest talentfulle.

Jeg spoler ofte tilbake midt i sangene for å høre hvordan han bryter elementære fysiske lover mens han leker seg med tekstene sine, og artikulerer ord i rim som ikke burde være mulig. Jeg har også vært svært skuffet over den nye Eminem, og hvor anderledes hans nyere musikk har vært i forhold til den gamle hvor han åpner seg helt og fullt for fansen, synger om oppveksten, eks-kona og datteren.

I 2006 mistet Eminen sin aller beste venn, Proof –– som blandt annet hadde gitt ham et sted å bo da han ble kastet ut av moren sin, og Eminem hadde store rusproblemer som blandt annet innebar pillemisbruk. Han ga ut Encore og Relapse, som var direkte mislykkede, og jeg hadde helt gitt opp Eminem. Men så. Tidligere i år ga Eminem ut Recovery, og jeg vet at å skrive om dette nå kanskje er litt sent –– men fuck it. Recovery er et album hvor den gamle Eminem viser seg gjennom samtlige 16 spor (pluss bonuslåten). Tekstene er geniale, og når han i Talking To Myself legger seg flat med ovennevnte sitat forstår man at den brilliante musikeren Eminem faktisk er tilbake.

Det skal sies at låtene må spilles to-tre ganger før man begynner å like dem rent musikalsk –– men til gjengjeld er de da også perfekte. Alle sammen. Han bruker mesteparten av tekstene til å snakke til fansen og til datteren. Kort og godt temaer man aldri blir lei av i Eminems musikk, da man virkelig kan føle at han mener det han sier. I tillegg fryder jeg meg når han disser dagens listepopartister for å bruke AutoTune i alt de driver med. Ah, digg!

Favorittlåtene mine på albumet er vanskelig å plukke ut da alle er geniale på hvert sitt vis, men jeg har klart å plukke ut noen av de jeg spiller mest –– med en liten begrunnelse. Rekkefølgen er av null betydning.

Not Afraid

Dette er en faens fantastisk låt til fansen, og man….ja, les utdrag av teksten selv:

«And to the fans, I’ll never let you down again, I’m back.
I promise to never go back on that promise, in fact
Let’s be honest, that last Relapse CD was “ehhhh”
Perhaps I ran them accents into the ground. Relax, I ain’t going back to that now»

«It was my decision to get clean, I did it for me
Admittedly I probably did it subliminally for you
So I could come back a brand new me, you helped see me through.
And don’t even realise what you did, believe me you
I been through the ringer, but they can do little to the middle finger.
I think I got a tear in my eye, I feel like the king of
My world, haters can make like bees with no stingers, and drop dead
No more beef flingers, no more drama from now on, I promise
To focus soley on handling my responsibility’s as a father
So I solemnly swear to always treat this roof like my daughters and raise it.
You couldn’t lift a single shingle on it
Cause the way I feel, I’m strong enough to go to the club
Or the corner pub and lift the whole liquor counter up
Cause I’m raising the bar, I shoot for the moon
But I’m too busy gazing at stars, I feel amazing»

Love The Way You Lie

Eminem overasker stort med å la Rihanna synge Hooken på denne låten. Hele låten handler om forholdet mellom ham og eks-konen, og den er rett og slett fantastisk, og man merker den ekte aggresjonen gjennom hele låten –– spesielt når han synger om å binde henne fast til sengen og sette fyr på huset.

Space Bound

Denne låten er egentlig ganske musikalsk anderledes enn resten av albumet. Den er roligere, og Hooken er fuckings fantastisk rent vokalmessig. Her kan man virkelig føle den gamle Eminem når han synger om hvor mye han elsket/elsker eks-konen, samtidig som han igjen fantaserer om å drepe henne.

«So after a year and 6 months, it’s no longer me that you want

But I love you so much it hurts, never mistreated you once

I’ll pour my heart out to you, let down my guard, swear to God

I’ll blow my brains in your lap, lay here and die in your arms

Drop to my knees and I’m bleedin’, I’m tryin’ to stop you from leavin’

You won’t even listen, so fuck it, I’m tryin’ to stop you from breathin’

I put both hands on your throat, I sit on top of you, squeezin’

Til’ I snap your neck like a Popsicle stick, ain’t a possible reason

I can think of to let you walk up out this house and let you live

Tears stream down both of my cheeks, now that you’re goin jus git.

And before I put that gun to my temple, I told you this»

Going Through Changes

I denne låten forteller Eminem om mye av det han gikk igjennom i perioden han var borte, og man kan ikke annet enn å forgude ham for det siste verset, som ene og alene er grunnen til at denne låten havner på favorittlisten.

«Marshall what happened at you, you can’t stop with these pills,
And you’ve fallen off with your skills, and your own fans are laughin’ at you.»

«Nah, it ain’t like Doody to do that,
He wouldn’t fuckin’ shoot at, no-body, he fights first,
But dwellin’ on it only makes the night worse,
Now I’m poppin Vic’s, perks and Methadone pills.
Yeah Em, tight verse, you killed it,
Fuckin’ drug dealers hang around me like “yes man”,
And they gon’ do whatever I says when, I says it,
It’s in their best interest to protect their investment.
And I just lost my fuckin’ best friend, so fuck it, I guess then…»

«Shit it just hit me that what if I would notta made it through?
I think about the things I would never got to say to you,
I’d never get to make it right, so here’s what I came to do.
Hailie this one is for you, Whitney and Alaina too,
I still love your mother, that’ll never change,
Think about her every day, we just could never get it together.
Hey, wish there was a better way, for me to say it,
But I swear on everything, I’d do anything for her on anyday.
There are just too many things, to explain, when it rains,
Guess it pours, yes it does, wish there wasn’t any pain.
But I can’t pretend there ain’t, I ain’t placin’ any blame,
I ain’t pointin’ fingers, heaven knows there never been a saint.
I know it just feels like we just pissed away our history,
But just today, I looked at your picture, almost hate to say,
I miss you self consciously, wish it didn’t end this way.
But I just had to get away, don’t know why,
I don’t know what else to say, I guess I’m..»

25 to Life

En låt hvor Eminem legger den frem som om han synger til en dame, men hvor man helt i slutten forstår teksten når han synger «Fuck you hip hop, I’m leaving you».

You´re Never Over

En låt hvor hele teksten handler om tapet av Proof, og en helt fantastisk låt å avslutte et perfekt album med.

«I was on my way to see you.
You told me nah Doodi you’re not layin’ on that table I knew
I was gonna make it, soon as you said think of Hailie, I knew
There wasn’t no way that I was ever gonna leave them babies, and Proof
not many are lucky enough to have a guardian angel like you
Lord I’m so thankful, please don’t think I don’t feel grateful, I do
Just grant me the strength that I need, for one more day to get through.
So homie this is your song, I dedicate this to you.
I love you Doody»

Dersom leser synes det ble litt vel mange tekstutdrag skyldes det at alle tekstene er så gjennomført at det er tilnærmet umulig å plukke ut deler, og jeg får skumle fantasier angående anmelderen i VG som i slutten av juni ga Recovery terningkast tre. Jeg hater ham. Jeg kommer selv ikke til å gi albumet noe terningkast, hovedsaklig fordi dette ikke er noen anmeldelse, men reklame, så jeg nøyer meg med å si at Eminem nok en gang beviser at de tre beste rapperne i verden er Eminem, Slim Shady og Marshall Mathers III. Jeg hadde glemt det, og det gleder meg ut av en annen verden å igjen bli fanget av Eminem, som med Recovery definitivt har laget et av årets album.

Jeg har lyst til å linke til en cover-versjon av Love The Way You Lie, som jeg finner utrolig bra. Den er arrangert av Tyler Ward, og Megan Nicole overrasker stort ved å ta seg av vers nummer to. Det eneste minuset må vel være at de ikke yter teksten full rettferdighet ved å være litt for happy i fremførelsen.

Men nok om fotball-VM for denne gang; imorgen er det Unge Høyres 50. ordinære landsmøte, og jeg gleder meg virkelig. Jeg ser frem til å vedta ny politikk i Mulighetsorganisasjonen, jeg ser frem til å møte Unge Høyre-folk fra hele Norge, og jeg ser frem til å gå på talerstolen og fortelle salen hvorfor det er en god idé å legalisere Cannabis.

Denne bloggen kommer nok til å inneholde en god del politikk; men også andre interessante emner og temaer det er moro å ha en mening om. Jeg skal prøve alt jeg kan å skrive iløpet av helgen for å oppdatere litt om nevnte landsmøte, men jeg vet jo ikke hvor mye tid det blir til slikt.

På landsmøtet – som finner sted i Trondheim – skal vi altså i tillegg til å velge nytt sentralstyre også vedta to nye programmer. Ett om innvandring og Integrering, og ett om Grenser for Politikk – som også programmene heter. Jeg kan til slutt til at fordomsfull som jeg er, og inbitt ateist som jeg er, så gleder jeg meg til debatten om Statskirken, og om hvorvidt den skal opprettholdes eller avvikles – der kommer det nok til å dukke opp ett og annet interessant argument. Jeg, på den annen side, skal kjempe for å også avvikle all statlig finansiering av teologistudiet og alle andre tilsvarende religiøse studier – så dette kan bli moro.

–og akkurat da jeg skulle avslutte fikk Mexico tildelt et straffespark – 37 år gamle Blanco – og det står 2-0 med 20 minutter igjen av ordinær spilletid.

–Vetle H.